Hur många vulkaner har norge

Vulkaner finnes særlig langs plategrenser.

Utbredelsen från vulkanene ligner derfor utbredelsen från jordskjelv (se kart beneath jordskjelv). For divergerendeplategrenser, for eksempel Atlanterhavsryggen, er detta generelt undersjøisk vulkanisme.

Langs konvergerende plategrenser, typiske for kystområdene langs Stillehavsregionen (se platetektonikk), er detta rekker från vulkaner over subduksjonssoner. Disse kalles gjerne magmatiske alternativt vulkanske øybuer. Øybuevulkanisme er relatert til oppsmelting over den nedsynkende platen. Langs transforme plategrenser er detta også noe vulkanisme der magma finner veien til overflaten langs forkastninger, dock ikke inom samme grad såsom langs spredningsrygger.

Vulkaner finnes også forbundet tillsammans med kontinentale rifter, likt Rift Valley inom Afrika og inom karbon-perm-tiden inom den nå inaktive Osloriften.

Videre forekommer dem over varmeflekker alternativt 'hotspots' der søyler från varm mantel stiger opp mot jordskorpen og danner smelter. Eksempler vid detta siste er Hawaii, Kanariøyene, Azorene og ögrupp. Hotspot-relatert vulkanisme gir ofte rekker från utdødde vulkaner tillsammans ett alternativt noen erhålla aktive vulkaner inom den ene enden. Årsaken er at ett hotspot er relativt stadig, mens platen over, hvor vulkanene sitter, beveger seg over tidsperiod.

Hotspot-vulkanisme er ikke forbundet tillsammans massiv jordskjelvaktivitet.

De forskjellige områdene og plategrensene besitter sine karakteristiske typer från lavaer, og disse kunna dateres til tilsvarende områder langt tilbake inom Jordens geologiske historie. Vulkaner langs divergente plategrenser og hotspots er for eksempel basaltiske, lavaene inom Andesfjellkjeden (subduksjonsrelatert) er gjerne andesittiske, mens øybuevulkanisme generelt varierer fra basaltisk til granittisk (ryolitt).

Lavatypen avhenger från både smelteprosessen og hva likt smelter (om smelten dannes inom alternativt beneath jordskorpen), og från hva såsom skjer tillsammans smelten (magmaet) fra den dannes til den strømmer ut vid overflaten og blir til lava.

Skjoldvulkaner er flate, dock meget store vulkaner liksom er bygd opp från lettflytende basaltisk lava.

Et eksempel er Mauna Loa vid Hawaii, der flere vulkaner bygger opp et skjold tillsammans med diameter vid kilometer.

detta reiser seg mer enn meter over havflaten og 10 meter over den omgivende havbunnen.

Tefravulkaner er bygd opp från vulkansk fragmentmateriale (tefra), liksom er slynget ut ved eksplosive utbrudd från surere og mer seigtflytende og gassholdige lavaer, og avsatt nær utbruddsåpningen. Slike vulkaner er gjerne ganske små, tillsammans svært bratte sider (30–40° helning).

Eksempler er Hverfjall vid Island og Paricutín inom Mexico.

Stratovulkaner (blandingsvulkaner) er bygd opp från vekslende team från lava og tefra, vanligvis gjennomsatt från eruptivganger. dem besitter ofte utpreget kjegleform. Helningen er avhengig från forholdet mellom lava- og tefrautbrudd, dock er ständigt brattere enn ved skjoldvulkaner.

dem fleste kjente vulkanene, liksom Fuji-san (Fujiyama) inom Japan, og vulkan inom Italia er från denne typen.

Spaltevulkaner äger utbrudd langs ett spalte alternativt sprekk inom jordskorpen. dem gir ofte enorme masser från tyntflytende basaltisk lava beneath utbruddene.

Et eksempel er Laki vid Island. beneath detta store utbruddet her inom rant detta ut cirka 14 kubikkilometer basaltisk lava fra omkring vulkankjegler vilket lå langs enstaka 32 kilometer lang linje.

I enkelte tilfeller er utbruddene helt eksplosive, og detta dannes ikke noen vulkan inom vanlig topografisk forstand, bare et stort eksplosjonskrater.

Man förmå også ett fåtal større ringformede innsynkninger, kalderaer, ved sammensynkninger från magmakammere beneath vulkanen.

Ved vulkanutbrudd er ofte glødende lava detta maximalt iøynefallende produktet, dock også store mengder gass og pyroklastisk materiale (faste partikler) kunna støtes ut.

Den aller vanligste typen lava vid Jorden er basalt, vilket inom sammensetning tilsvarer dypbergarten gabbro.

Basalten danner kilometertykke, vidstrakte (– kvadratkilometer) opphopninger vid landområdene (platåbasalter) over store deler från Sør-Afrika (Karoo-provinsen), India (Deccan-platået), Nord-Amerika (Columbia River-platået) og Paraná inom Brasil. Basaltisk lava danner også bunnen från Jordens store havområder og blir til ved vulkansk virksomhet både langs riftene inom midthavsryggene og inne vid havbunnsplatene, for eksempel inom Hawaiis skjoldvulkaner.

Langs stillehavskysten från Sør-Amerika og over andre subduksjonssoner ligger enstaka kjede från vulkaner liksom produserer litt mer silisiumholdig lava (andesitt). Lavaer tillsammans silisiumrike, granittiske sammensetninger, for eksempel ryolitt, er mindre vanlige og helst knyttet til svært eksplosiv vulkanisme. Mer sjeldent opptrer også magmatiske natrokarbonatitter liksom er særlig kjent fra vulkanen Ol Doinyo Lengai inom Tanzania, Øst-Afrika, der detta plats utbrudd blant annet inom og Den svært lettflytende lavaen herfra er først mörk, dock reagerer inom løpet från noen timer tillsammans luften og blir hvit.

De faste fragmentene såsom slynges ut, kalles gjerne pyroklaster og består hovedsakelig från fersk lava.

Materialet deles inn etter størrelse; blokker alternativt bomber (over 6 centimeter), lapilli (4–32 millimeter) og aske (under 4 millimeter). ett sektion från disse klastene fanns smeltet da dem ble kastet ut, dock størknet inom luften. Bombene besitter gjerne ett vridd form eller gestalt likt viser at dem plats plastiske og fikk sin form eller gestalt ved rotasjon inom luften.

Ved store utbrudd blir aske ført høyt opp inom stratosfæren, noe liksom är kapabel gi enstaka sterk rød solnedgang over hele Jorden.

Vulkansk aske förmå transporteres inom store mengder og over store avstander. inom Norge er detta funnet askenedfall fra enstaka rekke från dem store utbruddene vid Island. Blant annet finnes et team kalt veddeaske (navn etter et sted vid skosula ved Ålesund) inom bunnsedimentene inom noen innsjøer. detta skriver seg fra et stort vulkanutbrudd vid Island for omkring 12 tid siden og er et betydelsefull referanselag inom kjerneprøver från sedimenter inom havet, jord- og innsjøsedimenter inom detta nordlige Atlanterhavet og inom iskjerner boret ut fra Grønlandsisen.

Asken avsettes inom tykke team nær vulkanen og danner porøse bergarter vilket kalles tuff.

Blandinger från varme gasser, aske og større partikler kunna bevege seg meget raskt nedover fjellsidene og er kjent såsom nuées ardentes. Bergarten såsom avsettes der strømmen stanser opp og kjølner, kalles ignimbritt («sveisetuff»).

Vulkanske gasser er flyktige forbindelser liksom inntil utbruddet plats løst inom magmaet. 90 prosent från utslippene består från vanndamp (H₂O); ellers er detta maximalt karbondioksid (CO₂), svoveldioksid (SO₂), hydrogensulfid (H₂S), hydrogenklorid (HCl), nitrogen (N₂₎ og fluorgasser.

En massiv sektion från gassene unnviker fra lavaen inom utbruddsøyeblikket og er årsak til mye från den eksplosive karakter og dem store askeskyene vilket er et karakteristisk trekk ved dem fleste vulkanutbrudd.

Også inom tiden mellom utbruddene är kapabel detta komme ut betydelige gassmengder fra vulkaner.

Når den vulkanske virksomheten avtar, er gassutstrømningen gjerne detta siste etapp, og vulkaner vilket besitter lange pauser mellom utbruddene, besitter gjerne ett kontinuerlig utstrømning från gass.

Fra vulkanen vulkan siver detta for eksempel årlig ut rundt 25 millioner tonn CO₂ inom dem rolige periodene mellom utbruddene. Gass förmå også komme ut från sprekker, ofte langt fra selve vulkanen, inom fumaroler (dampkilder), sulfater (fumaroler liksom avgir særlig mye svovelholdige gasser) og mofetter (vesentlig från karbondioksid).

Utstrømningene är kapabel fortsette kontinuerlig inom titusener från år.

Ved kondensasjon avsettes inom slike områder ett hel sektion mineraler, fordi fumarolgassene foruten vanndamp også inneholder metaller (jern, bly, kobber tillsammans flere) bundet til fluor, klor alternativt svovel. Omkring utløpsstedene og langs sprekker inom berggrunnen är kapabel detta avsettes sublimater från hematitt, galenitt, sfaleritt og salmiakk, vid sine steder også borholdige mineraler og ved solfatarene gips og svovel), ofte inom meget store mengder.

Vulkanske områder besitter varmt grunnvann, likt ofte er sålunda nær kokepunktet at man får mer alternativt mindre periodiske utbrudd från vann og vanndamp, titta geysir.

På grunn från dem voldsomme og ofte katastrofale utbruddene äger vulkaner vært gjenstand for mye overtro (gudenes smie, nedgangen til helvete og lignende).

Den første egentlige beskrivelse från et vulkanutbrudd ble gitt från Plinius den yngre, liksom beskrev Vesuvs utbrudd inom 79 evt., da blant annet byene Pompeii og Herculaneum ble ødelagt.

Vulkanutbrudd äger ført til mange store katastrofer. Mennesker blir såsom regel ikke drept från selve lavaen, for den renner således langsomt at befolkningen inom dem truede områdene vanligvis förmå rømme, og skadene blir derfor hovedsakelig från materiell art.

Den største faren er knyttet til pyroklastiske strømmer og sekundærvirkninger likt jordskjelv (som nesten ständigt følger vulkanske utbrudd), flom, skred og slamstrømmer, vilket oppstår vid grunn från oppdemte elver, voldsomme regnskyll alternativt smelting från fryst vatten og snø. inom Pompeii skyldtes katastrofen aske- og lapilliregn, til dels også giftige gasser, mens Herculaneum først ble begravd från enstaka tynn, glødende pyroklastisk strøm, og senere från slamstrømmer inom til sammen opptil 20 meters tykkelse.

På Island er detta store ødeleggelser forårsaket från askefall likt ødelegger beitet, slik at dyrene dør; inom tidligere tider førte dette ofte til hungersnød.

enstaka femtedel från Islands befolkning omkom vilket følge från Laki-utbruddet inom og hungersnøden etterpå. ett spesiell islandsk type utbruddskatastrofe er jøkulhlaup, ett voldsom flom vilket skyldes vulkanske utbrudd beneath isbreer.

Tamboras (Indonesia) utbrudd inom er detta største kjente vulkanutbrudd inom historisk period. Omkring 10 mennesker omkom vilket direkte følge från utbruddet, mens ifall team 80 døde från sult og sykdommer senere. från andre katastrofer inom vår tidsperiod kunna nevnes Krakataus (Indonesia) utbrudd inom , da enstaka 20 meter høy flodbølge tok existensen från minimalt 36 mennesker vid dem omliggende øyene, og utbruddet vid Montagne Pelée vid Martinique inom , hvor rundt 30 mennesker ble drept inom løpet från noen erhålla minutter från enstaka pyroklastisk strøm.

Tykke avleiringer från vulkansk aske og pyroklastiske strømmer inom relativt unge geologiske avleiringer forteller angående vulkanske katastrofer från langt større omfang enn man kjenner fra menneskenes historie.

Slike supervulkanske utbrudd kunna inntreffe igjen. Man frykter for eksempel at detta är kapabel komme slike utbrudd inom Yellowstone-området inom USA, ved Napoli inom Italia og flere andre steder der man inom den geologiske lagrekken besitter tegn vid tidligere meget store vulkankatastrofer.

Selv ifall varsling från vulkanutbrudd medfører massiv usikkerhet er detta ett rekke tegn såsom indikerer et mulig utbrudd inom nær fremtid.

Økt seismisk handling tillsammans hyppige små jordskjelv går liksom regel forut for et utbrudd. Denne seismiske aktiviteten henger sammen tillsammans bevegelse från magma (steinsmelte) inom undergrunnen, noe likt igjen gjerne fører til både forkastningsaktivitet og små endringer inom overflaten. vilket oftest løftes overflaten från trykket fra magma liksom presser seg oppover.

Selv endringer vid centimeter- alternativt millimeterskala är kapabel detekteres fra satellittobservasjoner og varsle ifall nært forestående utbrudd.

Videre øker såsom regel temperaturen inom undergrunnen ved at magma stiger opp til grunne nivå. detta förmå føre til endringer inom grunnvannsnivået, grunnvannstemperatur målt inom brønner og endring inom eventuelle varme kilders temperatur og oppførsel.

liksom nevnt over er vulkanisme forbundet tillsammans med gasser såsom är kapabel unslippe til overflaten langs sprekker.

ett økning inom gassutslipp er vanlig forut for vulkanutbrudd. detta kunna også oppstå endringer inom massebevegelse inom området, tillsammans hyppige ras og skred vilket indikasjoner vid forestående vulkansk handling. detta henger først og fremst sammen tillsammans med den økte seismiske aktiviteten.

Historiske uppgifter fra vulkanske områder viser også gjerne ett regelmessighet inom utbrudd, og slik regelmessighet, angående den er til stede, vil kunne hjelpe tillsammans med å beregne sannsynligheten for utbrudd.

Alle disse kriteriene brukes sammen for å forutsi vulkanutbrudd, og detta er mange eksempler vid at dette er til hjelp. Et eksempel er vulkanismen vid Grindavik vid Island liksom startet inom november Den forutgående aktiviteten ble nøye monitorert og utbruddet ble varslet flere uker inom forveien. detta plats ett markert økning inom jordskjelv, grunnen løftet seg og sprekker åpnet seg før magmaet nådde overflaten såsom lava.

Den energi vilket utløses inom vulkaner, kommer til dels fra mekanisk bevegelse og oppsamlet gass, dock hovedsakelig fra radioaktiviteten inom jordskorpens øvre sektion.

dem radioaktive grunnstoffene vilket gir denne energien, er kalium, uran og thorium. detta er gjort enstaka rekke forsøk vid å utnytte den vulkanske energien, særlig inom dem perifere deler från vulkanske områder, hvor man förmå tappe ut gasser og varmt vann (se geotermisk energi). Dette blir gjort vid Island og New Zealand, såsom äger ett betydelig elektrisitets- og varmtvannsproduksjon fra varme kilder inom vulkanske strøk.

I Fastlands-Norge er detta ingen aktive vulkaner, dock Beerenberg (Europas tredjeplats største vulkan) vid Jan Mayen hadde et stort utbrudd inom og et mindre inom Bouvetøya og Peter inom Øy inom Antarktis äger utdødde vulkaner såsom besitter vært aktive inom ganske färsk tidsperiod, og nylig utdødde vulkaner finner man også vid Spitsbergen.

I tidligere geologiske perioder besitter man imidlertid mange spor från vulkaner inom Norge.

Fra prekambrium (eldre enn millioner år) kjenner oss lavaer fra Telemark, Trysil og Finnmark. beneath den kaledonske fjellkjedefolding fanns detta mange vulkaner, særlig inom detta området likt ga bergartene inom Trondheimsfeltet og også ellers inom fjellkjeden. Man kjenner også vulkanske askelag fra ordovicium utbredt over hele Skandinavia og Østersjøområdet.

I sen kol og perm fanns Oslofeltet et innsynkningsområde; her er lavaer från samme type vilket dem såsom karakteriserer dem moderne riftene for eksempel inom Øst-Afrika.

Lavastrømmer vid til sammen flere kilometers tykkelse dekket landskap den gang, og oss finner kvarlevor från dypereliggende intrusjoner og kanskje også tilførselskanalene til enstaka rekke skjoldvulkaner (Tofteholmen, Ullernåsen, Brandbukampen). detta fanns også flere store kalderaer (Bærumskalderaen, nord for Kolsås, ved Glitrevatnet nord for Drammen og inom Vestfold).

Disse är kapabel äga blitt dannet beneath enorme vulkanske utbrudd (se supervulkan). Man äger også spor från rene eksplosjonskratere og ignimbritter.

Etter perm besitter detta vært svært lite vulkansk virksomhet inom Norge. inom forbindelse tillsammans med sprekkesoner fanns detta imidlertid vulkansk virksomhet inom den norske delen från Nordsjøen inom tidlig tertiær (eocen).

Aske fra disse vulkanene finner man inom tertiære team inom land og Nordsjøen. ett 40–50 kilometer nära, nå undersjøisk kaldera vid Vøringplatået, kilometer vest for Bodø, antas å äga vært knyttet til enstaka supervulkan beneath dannelsen från Thuleprovinsens flombasalter inom detta nordatlantiske området for omkring 50–55 millioner tid siden.

På Månen er dem store «havområdene» (marene) oppbygd från basaltisk lava likt ble dannet for 3,5–3 milliarder tid siden, dock den vulkanske aktiviteten døde deretter ut.

vid Mars äger marelignende flate områder tillsammans antatt basalt trolig samme alder likt marene vid Månen. dock inom tillegg er detta vid Mars nær 20 navngitte vulkaner hvorav den største er skjoldvulkanen Olympus Mons vilket reiser seg hele 25 kilometer over omgivelsene og er den største inom hele solsystemet. Den og noen andre store skjoldvulkaner synes hovedsakelig å äga blitt dannet for mellom én og to milliarder tid siden.

dem aller yngste lavastrømmene ved Olympus Mons kunna äga blitt til därför sent likt for 20– millioner kalenderår tilbake, dock siden da äger detta ikke vært noen vulkansk virksomhet vid Mars. venus viser spor etter flere vulkaner enn noe annet himmellegemene inom solsystemet. Her er større vulkaner og ett mengde mindre topografiske trekk likt viser til tidligere vulkansk virksomhet.

dock man besitter ikke hittil sett noe vilket tyder vid energisk vulkanisme inom dygn. Jupiters satellit Io er detta vulkansk maximalt aktive himmellegemet inom solsystemet, og fra satellitter er detta tatt glimrende bilder från vulkanske utbrudd. Overflaten fornyes stadig tillsammans lavastrømmer vilket dels består från silikatsmelter og dels från flytende svovel.

Utbrudd tillsammans med vulkansk eksplosivitetsindeks (VEI) større enn, alternativt lik 5 og/eller utbrudd tillsammans med lava- alternativt tefravolumer større enn, alternativt lik 1 km³ (merket *).

¹⁾ VEI = Volcanic Explosivity Index (vulkansk eksplosivitetsindeks)

Skrevet av:

slutligen oppdatert:

, titta alle endringer

Vil ni sitere denne artikkelen?

Kopier denne teksten og lim den inn inom litteraturlisten din: Spjeldnæs, Nils; Bryhni, Inge; Fossen, Haakon: vulkan inom Store norske leksikon vid Hentet fra